Category: Kvinnesak

The Power av Naomi Alderman

Med blurbs av både Joss Whedon (helt) og Margaret Atwood, så måtte jeg bare sjekke ut boka The Power av Naomi Alderman, fra biblioteket, slik at jeg kunne lese den i ro og mak.

“Magnificent. I’m agog. I’m several gogs. Smart and scary and sad but true. It’s a classic, in the way that it’s hard to imagine it ever wasn’t there.” Sa Joss Whedon.

“Electrifying! Shocking! Will knock your socks off! Then you’ll think twice, about everything.” Sa Margaret Atwood.

Coveret til boka er knallrødt, med en sort hånd prydet med sølv som ser ut som grener av elektrisitet. Tittelen henspeiler både på makt og på strøm, for det dreier seg jo om hvordan maktbalansen i verden skifter når kvinner nærmest over natta får en kraftfull elektrisk gave som gjør at de plutselig blir det fysisk overlegne kjønnet. Uten å gjøre noe særlig for det, kan alle damer ved å knipse med fingrene påføre andre mennesker både smerter, død og til og med helbredelse. Maktbalansen i verden er dermed forskjøvet, og ut av mørke kjellere og stengte dører strømmer hunkjønn ut, frigjort av den nyfunne kraften de har fått.

I boka får vi historien servert fra fire hovedkarakterer, Allie, Tunde, Margot og Roxy. Allie er ungjenta som er utnyttet, voldtatt og som når hun endelig får tilgang til kraften, dreper sin adoptivfar midt i voldtekten. Hun flykter deretter og gjenoppstår som mor Eve, en religiøs kultfigur som hører stemmer og samler kvinner over hele verden til seg i en slags nyreligiøsitet. Tunde er den mannlige stemmen, en ung afrikansk mann som ser sjansen til å tjene penger på å dokumentere det som skjer med kameraet sitt. Margot er den hvite overklassedama som klatrer til topps politisk. Og så Roxy, datter av organisert kriminalitet, som ikke legger noe i mellom for å sikre sin posisjon som leder. Først vil hun ha hevn, sier hun, og så vil hun ha alt.

Selvsagt tar boka for seg hvordan denne type makt korrupterer. Sakte men sikkert. Kvinnene posisjonerer seg og får mer og mer makt, de er drevet av hevn, av ønske om mer, av muligheten for å utnytte situasjonen til sin egen eller sine døtres fordel.

Det er lenge siden jeg leste en så spennende bok som denne. Den har tråder til A handmaid’s tale og HBO’s The Leftovers og kaster seg rett inn i problematikken omkring kjønn, makt og hvordan vi egentlig har det, her vi vandrer sammen på jordkloden. Enn om rollene var omvendt enn slik de er i dag? Hvordan vil kvinner styre verden, er det Alderman forsøker å gi oss et svar på.  Jeg liker at hun ikke gir oss en blomstrende historie om at nå som kvinner styrer, så blir det fred på jord, lik fordeling av goder og null fattigdom. Kvinner er mennesker, de også, sier Alderman, de kan bli makttørste, voldelige og ha akkurat de samme egoistiske eller grådige motivene som menn kan ha. Lærepengen er at vi ikke kan bytte ut en overgriper, med en annen, men at vi heller må ønske oss en fremtid hvor alles rett til selvbestemmelse over egen kropp og eget liv er absolutt.

PS boka kommer snart på norsk!