Eileen D

• 225. Kongen din: av Harald Rex av Sindre Goksøyr
• 226. The Wolf Gift av Anne Rice
• 227. Faen ta skjebnen av John Green
• 228. Sammen skal vi holde himmelen av Fjestad
• 229. Bøyde knær av Geir Gulliksen
• 230. Slik skjer det ikke av Line Berg
• 231. Pølsefrabrikken av Helene Guåker
• 232. Anna Maria Harm av Peter Serck
• 233. Det øyet ikke ser av Lee Child
• 234. Lille ekorn av Linn T. Sunne
• 235. Jeg nekter av Per Pettersson
• 236. Noah rømmer hjemmefra av John Boyne
• 237. En død engel av Åsa Schwarz
• 238. I en annen verden av Grace McCleen
• 239. Kokeboksamleren av Allegra Goodman
• 240. Det øyet ikke ser av Lee Child
• 241. Bzrk av Michael Grant
• 242. De gamles krig av John Scalzi
• 243. Din vakre jævel! av Arne Svingen og Helene Uri
• 244. Kråkejenta av Eriksson og Sundquist
• 245. Fallvann av Mikael Niemi
• 246. Helbrederen av Antti Tuomainen
• 247. Vakre skapninger av Kami Garcia
• 248. Før kvelden kommer av Michael Cunningham
• 249. Mørkerom av Anders Lunde
• 250. Noen iblant oss av Anders Lunde
• 251. Åpne sår av Gillian Flynn
• 252. Alt jeg er av Anna Funder
• 253. Hungerilden av Eriksson og Sundquist
• 254. Kethcoup Clouds av Annabel Pitcher
• 255. Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher
• 256. Tårn av Bernt Roughtvedt
• 257. The Ghost Brigades av John Scalzi
• 258. Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar av Bjørn Sortland
• 259. Skumringstimen av Jan Theorin
• 260. Leksikon om lengsel av Hilde Østby

Jeg digger spill, tegneserier og zombier. Du kan jo tenke deg min glede når min favorittegneserie om zombier ble utgitt i spillformat! The Walking Dead utgis nå som en slags interaktiv historie i flere episoder, hvor du spiller hovedpersonen Lee, som må ta seg av den lille jenta Clementine. Verden er befolket av menneskespisende zombier og menneskene er i beit av trygge steder å oppholde seg. Alle samfunnsstrukturer er opphevet og menneskene er overlatt til å måtte klare seg selv. Ved spilling digger jeg umiddelbart at spillet består av passende mengder gåter, action og rollespill. De ulike svarene eller handlingene jeg får Lee til å avgi, påvirker også forholdet hans til de andre karakterene, og hvordan historien forløper. For eksempel må jeg i et hjerteskjærende øyeblikk avgjøre hvem av to mennesker jeg skal redde – den ekle, snørrspisende lille gutten Lee aldri har snakket med, eller den greie og kjekke fyren som Lee har samarbeidet med allerede?

Selvsagt reddet jeg den ekle ungen.

Det er liksom sånt man bare må gjøre.

Også må man bare lide seg gjennom konsekvensene av valget man har gjort. Jeg reflekterte imidlertid inderlig over hvor heldig jeg er som faktisk ikke befinner meg i en zombiebefolket verden (men for sikkerhetsskyld har jeg laget en nødplan med oversikt over hva man gjør dersom det plutselig skulle skje, man vet jo aldri, så det lønner seg å være forberedt).

Spillet er skikkelig artig og spennende. Visuelt sett like bloddryppende og ubehagelig som tegneserien og tvserien. Spillformatets interaktivitet gir derimot en ekstra dimensjon til The Walking Dead-universet som gjør at du nærmest føler uhyggen og desperasjonen i de umenneskelige situasjonene, krype innunder huden og skremme vannet av deg på en måte som tegneserien og tvserien ikke klarer…

Forresten trenger man ikke store spilleforståelsen for å kunne klare å spille Lee igjennom de ulike grusomme hendelsene han må igjennom. Ved et tilfelle klarte jeg å sparke en stakkars zombie i hodet ca 17 ganger før jeg fant ut hva som var den korrekte måten å kverke den på, og dermed komme meg videre..

De mangler sosiale antenner, empati og i noen tilfeller til og med moral: Her følger min kåring av tvserienes kuleste geniale genier, presentert i tvilsom rekkefølge:

5. Sherlock Holmes (Sherlock, BBC) Benedict Cumberbatch briljererer i denne moderne versjonen av klassikeren. Cumberbatchs Holmes er utvilsomt genial, særdeles asosial, svært lite sjarmerende og har flere fiender enn venner. Like fullt nytter han sine evner i det godes tjeneste og er et utmerket eksempel på selve antihelten.

4. Dr. Nicholas Rush (Stargate Universe, Syfy) Kanskje Robert Carlyles beste rolle siden The Full Monty (1997). Uten den onde dr. Rush ville definitivt ikke oppholdet på det eldgamle utenomjordiske romskipet Destiny vært hverken spennende eller mulig å overleve. Med sitt iskalde og kalkulerende intellekt skyr han ingen midler for å nå sine mål.

3. Walter Bishop (Fringe, Fox) Walter er den gale vitenskapsmannen, låst vekk på mentalinstitusjon etter å ha vært innblandet i altfor mange galskapens kreasjoner og eksplosjoner. Walter lider av hukommelsestap, er ekstremt smart og full av rare vaner og innfall, noe som gjør ham både barnslig og farlig.Heldigvis er han ikke like ille (!) som Walternate, som eksisterer i virkeligheten som finnes parallellt med vår egen.

2. Topher Brink (Dollhouse, Fox) Som selve hjernen bak Dollhouse-teknologien fremstår Topher som den ultimate geek, som hensynsløst setter moral og etikk til side for muligheten til å nerde videre med sitt eksperiment. Det gjør vel ingenting at man bruker den på levende mennesker? Til tross for at han både er arrogant og asosial, så viser det seg at det befinner seg mer på innsiden av Topher enn det som synes ved første øyekast. Enda et godt eksempel på en antihelt.

1. Sheldon Cooper (The Big Bang Theory) Okay, så opererer Sheldon noenlunde innenfor virkelighetens realiteter og har dermed ikke tilgang til hverken teknologi som kontrollerer mennesker, romskip eller parallelle virkeligheter. Men dersom han hadde hatt det, så tviler jeg ikke et sekund på at han ville gjort skam på både Topher, Rush og Walter med å gå dem en god gang i vill eksperimentering, kontroll og tukling med grenser for hva som er riktig eller galt. Til tross for det, det finnes knapt noen som er mer elsket på tv, enn Sheldon.

- Vi trenger flere jentespill! Sa jeg entusiastisk mens jeg rotet i esken med xboxspill.

- Ånei, jeg liker virkelig ikke sånne termer, svarte hun.

- Men se her, det er bare slåssespill, fortsetter jeg.

- Jamen, jenter liker også sånne spill!

Etterpå sto jeg igjen med en synkende følelse i magen – er “jentespill” en negativ term?

Jeg anser meg selv for å være feminist, og gaming har vært en av mine favorittaktiviteter siden Mario gjorde sitt inntog i de ganske hjem for mange år siden. Hvordan kan jeg da finne på å etterspørre JENTEspill?

Grunnen er vel at jeg tilhører den type feminist som favoriserer de “myke” verdiene, “livmor”-verdiene… jeg forbinder dermed ikke noe negativt med termen jentespill. For meg føles motstanden mot disse termene som et ønske om at jenter skal bli som gutter, og at de også skal favorisere action- og krigsspill. Må man like slike spill for å være en kul gamer?

Hovedproblemet er vel at det er blitt politisk ukorrekt å dele inn kategorier etter kjønn. Det beste hadde såklart vært å hatt en term som dekker området jeg beskriver, bedre enn termene jentespill og guttespill gjør. Logikkspill, eventyrspill, puslespill, sosialespill. Men det er ikke umiddelbart like tydelig hva man mener, når man sier dette kontra å kalle det “jentespill.” Jeg mente da også fullt ut jentespill, fluffy covers med glitter og rosa og hovedvekt på følelser og sosiale forhold. Jeg er feminist og både opptatt av og opplyst om kjønnsroller og kjønnskamp, men det er ikke noe poeng for meg å undervurdere og undergrave det feminine og det som tradisjonelt er forbundet med det kvinnelige. Tvert i mot er jeg stolt av disse verdiene. Det jeg derimot ønsker meg, er større flyt av tradisjonelle verdier på tvers av kjønnsgrensene.

Med tanke på det, så husker jeg med glede denne historien som gikk som en farsott i bloggverdenen for noen år tilbake. Lillebror vil kjøpe jentespill og jentefarge på håndkontrollen sin for bursdagspengene, får kjeft og blir truet med juling av faren sin, men storebror sier nok er nok, lillebror får lov til å kjøpe seg akkurat hva han vil! Etterpå sier den kvinnelige butikkansatte til lillebror at, jeg er jente og jeg liker skytespill og fargen blå, det er helt greit at du liker det du liker også.

Jentespill og guttespill er utdaterte termer. Men ved å lukke ørene for at det finnes ulike typer spill og at disse appellerer til gamere på ulike måter, det er å lukke øynene for en realitet. Det trenger man ikke å gjøre. Jeg synes definitivt at man ikke får lov å diskriminere rosa gamere. De er også kule. Uansett om de er jenter eller gutter.